Rapport fra første (og andre) dag på jobben.

Rapport fra første (og andre) dag på jobben.

Det hele startet første dag på jobben da jeg så en stor støvsky langt ute i ørkenen. Jeg nevnte dette til de andre og vi dro straks tilbake til hovedkvarteret for å avgi rapport. Vi ble gitt beskjed om at dette måtte utforskes, men da et annet problem nylig hadde dukket opp ble halvparten av rekruttene dirigert del denne oppgaven jeg enda ikke har fått hørt hva gikk ut på. I allefall ble det til at jeg, X, Y, Z, Æ, Ø, og Å (heretter kjent som meg, gnom, magiker, paladin, presten, den-andre-presten (begge for Col(?)), og løytnaden) dro avsted for å undersøke dette. Vi dro etter å ha stokket opp på vannskinn og mat for vertfall to dager. Etter noen timers reise merket jeg at bakken ristet. Det gikk raskt opp for meg at dette ikke var et jordskjelv, men effekten av den store skyen som var på vei rett mot oss. Jeg anslo dette til å være en 1000 hester, pluss/minus noen hundre (eller halvparten så mange elefanter). Løytnaden som var med oss syntes tydeligvis dette var så faretruende nyheter at han øyeblikkelig tok vårt ene esel og satte av sted tilbake til Eranuin etter å ha utpekt paladinen til leder. Han stolte ikke en gang på hauken vår til å levere beskjeden. Så viktig var det.

Da vi omsider kom fram, etter å ha klatret en sanddyne så vi en hær på 800 ryttere samt noen vogner. Paladinen sa at bannerne deres tilsa de var fra Asar. Mens vi sto der og lurte på hva vi skulle gjøre med saken, hadde de vært hær for å invadere hadde det ikke vært mye vi kunne gjøre, kom tre ryttere mot oss bærende på et fredsflagg. De sa de kom fra Asar og ønsket å krysse vadestredet ved Eranuin. De hadde ingenting med Eranuin å gjøre ifølge dem. Etter noen generaler var blitt hentet opp til oss ble vi enige om at vi skulle ri sammen med dem tilbake til Eranuin og, når vi kom dit, gå i forveien og høre etter om dette var greit.

Dette gikk helt uten problem, en av rytterne forsnakket seg og sa noe om at lasten deres var en kvinne. Jeg ser enda ikke helt hva det hadde med noe å gjøre egentlig.

Det var noe oppstyr inne i byen, men vi slapp omsider inn. Rådet var ikke å nå på så kort varsel, men vi fikk snakke med en sekreter, som gnomen klarte å fornerme grundig. Dette ledet til at han ble slengt i fyllearresten. Jeg skal ikke si noe på hvorvidt han faktisk var edru eller ikke. I allefall fikk vi vite at vi skulle guide Bertan, en diplomat, til soldatene. Dette gjorde vi. Da de var ferdige med å prate fortalte de, og Bertan, at de ville ha vår hjelp til å finne en mann som ikke hadde sett faren sin på over fire år, og som de hadde grunne til å tro at var å finne i Eranuin. Jeg har en følelse av at denne familien må være ganske mektige for å ha med seg over 800 soldater på sådan et oppdrag. Ved nærmere ettertanke nevnte sekretæren noe om muligheten for at nevnte kvinne var dronningen av Asar. Da må i så fall dette være kongen og prinsen! Kan jo også hende at jeg antar for mye...

Før vi dro tilbake til byen ble vi gitt hver vår krigshest, Bertan fikk en noe større hest. Vel tilbake i byen gikk vi over hva vi hadde fått hørt. Merén, mannen ville skulle finne, var av gjennomsnittlig kroppsbygning med kort svart hår. Han var glad i musikk, flink til å spille fløyte, en hobby han deler med meg, og fortelle historier. Vi bestemte oss for å ta en runde på vår bys ni vertshus. Men først gikk paladinen for å få gnomen ut av fyllearresten. Han ble i stedet satt til latrinetjeneste resten av uka. Vi startet selvfølgelig på Saltbøssa. Deretter var planen å splitte i to, men vi fikk høre at denne Merén hvistnok skulle ha vært en del på Elvekroa, så vi dro dit i samlet flokk og solen hadde allerede gått ned. Vel framme pratet vi vel og lenge med bartenderen, en hyggelig og pratsom mann, før han dirigerte oss i retning av en mann kalt Irwen. På dette tidspunkt gikk den-andre-presten ut sammen med magiker, i ettertid antar jeg de forfulgte noen, men jeg aner ikke hvem. Oss resterende fire gikk bort og pratet med Irwen, som satt alene ved et bord med 3 ølglass på seg, 2 av de var halvfulle og ikke hans. Vi pratet en god stund og gnomen gamblet litt med ham, og tapte, han spanderte så en runde øl på oss alle og nevnte han hadde sett Merén for en to uker siden. Han nevnte han muligens var innblandet i noen gjeldsgreier, men fortalte oss at hvis vi ville treffe ham burde vi gå til [insert inn-name]. Før vi dro kom også to kamerater av ham innom og drakk ferdig ølen sin. De så ut som de hadde litt hastverk da de var litt andpustne. Da vi dro oppdaget vi av ren flaks to lik (i undertøyet) i en bakgate. Det var magikeren og den-andre-presten. Vi fikk tilkalt noen av by-militiaen og fikk fraktet likene til tempelet. Etter noen samtaler med kirka og noen høyere opp i vakta ble det bestemt at vi skulle prøve å kalle tilbake begge to. Virket som den-andre-presten hadde det greit hvor enn han var da de ikke fikk kaldt ham tilbake, men magikeren ble med oss igjen, skjønt med en gjeld til vakta, kommer nok ut av lønna hans det ja. Viste seg at de to vennene til Irwen var de som hadde banket de opp og drept de. Håper Irwen ikke visste hva slags folk han hang med.

Neste dag dro vi til [insert inn-name] og spurte etter Merén. Vi fikk vite at en av tjenestepikene hadde sett han senest for to dager siden. Etter å ha prøvd å få mer info ut av henne brøt hun sammen i gråt og sa at han hadde ikke noen flere penger så han kunne ikke betale oss. Jeg viste fram skiltet jeg fikk av byvakta. Hadde ikke akkurat den effekten jeg forventet. Hun sa at byvaktene var ikke noe bedre enn de skurkene. Jeg minnet henne på om at vakta nettopp er blitt byttet ut og at vi er av de nye vaktene. Etter å ha fortalt henne at hans far ville se ham og kunne hjelpe ham ut av denne pengeknipen gikk hun med på å vise oss til ham. Vi ble ledet til et ganske stort, fint hus og fikk prate med Merén. Etter å ha fortalt ham at hans far ønsket å snakke med ham gikk han omsider med på å følge oss til ham. Ikke før hadde vi rukket å forlate huset før vi ble angrepet. To menn med armbrøst, en magiker av noe slag, og en mann med tohåndsøks og full platerustning. Etter et par håpløse forsøk på å prate med dem ble den fiendtlige magikeren raskt tatt ut av paladinen. Den ene mannen med armbrøst sprang og jeg fikk satt en pil i ryggen på ham før han rundet et hjørne. Kort tid etter fikk jeg tatt ut den andre mannen med armbrøst (skjønt gnomen laget et tegn i panna på ham som vi kunne fulgt ham med). Deretter følgte en kort kamp hvor både magikeren, gnomen, og paladinen falt. Den mannen med armbrøst som falt hadde rukket å så vidt treffe meg med en bolt så jeg var litt distrahert resten av kampen, men jeg fikk med meg at mannen med stor øks og rustning var en stor trussel og måtte taes ut. Jeg ble litt forvirret av at presten så ut til å rope noe til meg, men jeg var enda litt i sjokk og fikk det ikke helt med meg. Etterpå så vi at gnomen var i live, men bevisstløs, mens paladinen og magikeren hadde fått sine banesår av øksa. Vi fikk tatt hånd om likene og utstyret før vi ledet Merén til sin far. Vi ble takket og gitt en passelig belønning før hæren fra Asar igjen dro sørover. Magikeren ble i ettertiden kalt tilbake. Hans vilje til å leve er sterk. Om den bare kunne være det når han trengs også.

• Collein mac Leinster fra Armad Hal.