Rapport fra ekskursjonen til åkerlapp nr. 14

Det har atter gått to uker siden min siste rapport. Jeg begynner å ane et mønster hær...

Jeg vil først av alt påpeke at vi er ganske sikre på at de fire jeg omtalte i en tidligere rapport pratet saraw. Hvor de er fra er enda usikkert, men huset tilhører et handelslaug kalt the Forefathers. Det er også rimelig sikkert at kvinnemennesket som møtte en av de fire på et rom på Saltbøssa var medlem av dette lauget. Det ryktes at denne damen også står i med en hvis prest hær i byen. Ingenting mere vil avsløres av noen av de tos identitet hær.

Som vi alle vet har de to leirene utenfor vår by også vokst ganske grundig. Leiren til Asar er på grovt regnet fire tusen mennesker, mens leiren fra Sarawon har i disse to ukene vokst fra tre hundre til tre tusen. Som om dette ikke var nok har en utsending fra Megallen begynt å røre seg nordfra. Dette skal vistnok kun angå saltavtalen mellom Megallen og Eranuin. I allefall har dette ledet til er fraflytting av dimensjoner. Rundt tre tusen antas å ha flyktet byen for tryggere områder. Flere områder ligger nå tomme.

Følgende byvakter inngår i denne rapporten: - Aigen, prest av Col. - Collein mac Leinster, meg selv. - Martin, kriger me to-våpen stil. - Raklyn, kvinnelig dvergisk låsesmed. - Ravi, magiker.

Vi fem fikk i oppdrag å undersøke noen åkersirkler i åkeren til en storbonde, som blant annet er ansvarlig me å forsyne byvakta med mat. Jeg og Aigen red mens de andre gikk. Takket være deres mangel på utstyr brukte tilsammen en seks timer på å komme frem. Vi pratet først me storbondens sønn. Ble deretter henvis inn i huset og jeg må bare nevne butleren, Dražny, den eneste drowen jeg har sett noensinne. Ikke bare det, men han så faktisk tydlig gammel ut for en drow å være til og med. I allefall ble vi vist til storbonden, Armand. Han forklarte at det var noen spor i åkerlapp nr. 14. For noen dager siden ble en de som jobbet hær, Finn, sendt ut dit, men hadde enda ikke kommet tilbake. Finn var som en sønn for ham da Finn ikke hadde noen foreldre selv så de hadde adoptert ham som liten og han hadde raskt blitt god venn med Armands egen sønn. But I digress. Vi ble guidet ut av en av arbeiderne, Pip, for å finne fram til åkeren. Vi lot selvfølgelig hestene stå. Da vi kom fram var det allerede begynnt å bli kveld, det tok grovt regnet tre timer. En ting som burde noteres er at selv om sporene virket ganske tilfeldige og nesten litt labyrintaktige var det ingen som gikk inn eller ut av åkeren. Etter mørket falt på la jeg merke til et lys langt inne i åkeren. Vi satte straks av sted. Gangene i åkeren var tilsynelatende laget av noe på størrelse med en ogre eller lignende. Vesenet bevegde seg på to bein, men jeg hadde ikke sett noe lignende. Det hjalp jo selvfølgelig ikke at det dreide seg om studering av spor i tykke nedtråkkede kornaks. Vi kom fram til der jeg anslo at lyset var. Aigen mente han så noe i åkeren, men vi fant ikke noe da så vi fortsatte. Der lyset hadde vert var det nå et nesten dekt hull i bakken som ledet et lite stykke ned. Raklyn gikk ned først og vi hørte noen faretruende lyder, men da enkelte nølte kom vi fram såppas at det vi så var fire råtnende mennesker, kledd i militæruniformer fra det gamle keiserdømmet, som var i ferd me å spise restene av Raklyn. De ble tatt hånd om på profesjonellt vis. Etter ett minutts stillhet over tapet av tapre Raklyn forstatte vi å utforske komplekset. De fleste gangene virket kollapset, men av ting vi møtte kan jeg blant annet inkludere en mimic som endte opp i en brytekonkurranse me Ravi. Ingen ble hardt skadet. Etter å ha fulgt en lengre gang kom vi omsider til en dør hvor teksten "Her ligger Portvokteren" var skrevet over, på høy remol. Rommet innenfor så mest av alt ut som et tempel. På den ene veggen henger Finn naglet fast midt i et pentagram. Først virket det som om han var litt bevistløs eller i ørska, men det viste seg at han hadde blitt vekket som en vandød. Vi rakk ikke ta inn situasjonen veldig lenge før det animerte skjelettet av en minotaur stormet inn gjennom porten. Etter kort tid finner Ravi noen gammel teks skrevet inn på siden av tronen. Han forklarte at det var to formularer, ett for å vekke vokteren, og ett for å roe ham ned igjen. Han leste sistnevnte og minotauren stoppet med en gang å gyve løs på oss. Han beveget seg rolig bort til tronen og satte seg. Deretter virket det som om han ble forstenet.

Aigen sørget for at Finn skånsomt ble returnert til sin normale status som død. Deretter fraktet vi likene tilbake til gården. Til tross for dødsfallet virket Armand meget takknemlig for at vi løste opp i disse hendelsene og insisterte på å belønne oss privat også. Jeg er stolt over å si at jeg nå bærer det som var hans første lærrustning fra hans yngre dager som eventyrer! For Finns del ser det ut til at dette ikke er slutten da Armand er rik nok til at man kan forsøke å kalle ham tilbake til livet. Raklyn derimot ser det ikke ut til å gå så bra med. Skulle dette forsøkes kan det finne på å koste betydelig mere da hodet ikke lengre var intakt.

Mine dypeste kondolanser til familie og bekjente av Raklyn.

• Collein mac Leinster