Rapport fra Ballet

To uker har gått siden siste rapport. Som du nok vet har den store utsendingen fra Asar lagt leir utenfor byen og viser ingen tegn til å dra. Jeg har selv ikke hørt noe om hvorfor de enda er hær. Kanskje Merén virkelig trengte en prat med familien, men ikke ville forlate Eranuin? Hvem vet? I allefall ble omtrent seks av oss byvakter nylig innkalt til et spesialoppdrag. Det var da meg selv, Craig - et menneske som bruker sin kropp som våpen, Ravi - et menneske som ser ut som kan litt magi skjønt han kan å stikke kniver der de gjør vondt, Farlann - en ganske sterk halv-ork som liker å dikte, "Taal" - en alvisk prest for en gudinne kalt Taha (OOC: Err. Hun har da vitterligen bare prestinner!!), Raklyn - en dvergisk låsesmed av den feminine arten, samt Viretel - en menneskelig magiker. Vi ble samlet på kontoret til Varan, den konstant snørrete av lederne våre. Der fikk vi beskjed om hva oppdraget innebar. Vi skulle være med på et ball som skulle bli stelt i stand for det kongelige følget fra Asar og en diplomat fra Sarawon som nettopp hadde ankommet i full hast. Vår jobb var å passe på diplomaten. Men først fulgte et par dagers trening på etikette sammen med vår venn "Frans".

Omsider kom dagen og vi tok på oss hver vår spesialuniform hvor navnet vårt var påbrodert i gull. Jeg og Craig fikk jobb som dørvakter, vi fikk utdelt gylne halberder. At de kaster bort slikt talent på en så dørgende kjedelig oppgave er bortenfor min fatteevne. Vi støtte kun på 3 problempersoner. Først var det en kvinne ved navn Jettebell som prøvde å snike med seg en kniv inn ved å gjemme den i strømpen under skjørtet, så kom en herremann ved navn Gerald som bar en sabel, sist var en mann som kalte seg Lucien Martés som prøvde å snike inn flere darter ved å skjule dem som hårpinner. Craig følte sistnevnte ikke var helt oppriktig da han ga oss navnet sitt. I allefall motsatte han seg på det sterkeste at vi tok dartsene ifra ham. Han kom seg løs fra Craigs grep og sprang. Deretter kom det kongelige følget fra Asar. Lady Briana, [Tittel] Wilhelm, og [Tittel] Sanchez. Våre medvakter eskorterte også diplomaten fra Sarawon inn i salen.

Etter dette ble jobben ganske ensidig. Det var en tykk dør og en lang gang mellom oss to og ballsalen og det kom ikke flere gjester. Jeg fant da fram fløyta mi for å muntre opp Craig litt, han komplimenterte spillet mitt, men måtte dessverre gå da Farlann kom joggende og varslet om at de trengte litt hjelp til å bryte opp et lite håndgemeng som hadde utviklet seg mellom to menn. Dette angikk visstnok ei jente. Craig fikk ryddet opp i dette ganske raskt, skjønt Raklynn skal visstnok ha grepet til våpen for å stoppe dem. Craig returnerte så til sin posisjon. I mellomtiden hadde dessverre en forbipasserende vaktkaptein sett seg lei av mitt fløytespill og sagt jeg ikke skulle drive med slikt i arbeidstiden.

En god stund senere kom Taal springende og varsler om at en mann er død og at man trenger å flytte liket. Jeg går med på dette og finner fram hanskene mine. Viser seg at dette er hovmesteren, og han falt fra en balkong og rett ned på et av bordene det stod mat på. Halsen hans var kuttet fra øre til øre. Raklyn og Ravi hadde i mellomtiden fulgt etter noen de antok kunne være morderen og følger etter ham en god stund før han forsvinner ned i en luke ned til noen nedlagte deler av de gamle saltgruvene. De kommer tilbake og varsler resten. Bortsett fra meg og Craig som ennå står i gangen og holder vakt mot gudene vet.

Ikke lenge etter ble vi alle samlet og fikk beskjed av sjefen om å gå ned i gruvegangen og finne di ansvarlige. Craig ble utnevnt som leder. Jeg sverger at disse vaktsjefene bare velger på måfå av og til.

Vi dannet raskt en rekke i gangen og fulgte lett sporene da gangen hadde få sideganger og det bare var å følge dvergen som "desarmerer" alle fellene. Hullet med piggene i var ganske plagsomme da løs jord ledet til at jeg falt og rispet meg opp litt. I allefall kom vi omsider til en tykk eikedør som så ut til å være et nylig tillegg i gruven. Bak døra møtte vi på problemer i form av to menn med armbrøst. Dvergen ble raskt bevisstløs av skadene dette førte til. Vi andre tok raskt hånd om de to voldelige mennene. I rommet fant vi et skap fullt av jøglerting, to senger, og en dør. I den ene senga fant jeg et brev adressert til Lady Briana og en rotte med diamanthalsbånd. Dette viste seg senere å være en familiar. Bak døren var det ett orgel. På veggen var det noe som kunne minne om en portal og magikerne sa at dette var så. Portalen ble nok aktivert ved å spille det rette stykket på orgelet. Ingen torde prøve, hvilket er et tegn på at de har overlevelsesinstinktene intakt i allefall.

Vi rapporterte alt dette og fikk en dugelig belønning for vel utført oppdrag samt at vi fanga familiaren til den fiendtlige magikeren. Vi solgte selvfølgelig halsbåndet med diamanten på.

• Collein mac Leinster fra Armad Hal, borger av Eranuin i over en måned nå. PS: Jeg må stolt meddele at jeg nå har trent nok på mine bueferdigheter til at jeg kan halvere tiden jeg trenger for å trekke og skyte.