Opprydding av svartebørsen

Vi fikk høre at en annen ekspedisjon ned i saltgruvene hadde oppdaget et område der det holdt til en svartebørs, og der det også var en del aktivitet fra de infernalske inntrengerne. Vi fikk beskjed om å 'renske' opp i området, og vi fikk også med oss to nye rekrutter. Vi gikk ned tunnelen til gruvene under brakkene, fordi 'det var lenge siden vi hadde gått den veien'. Ettersom vi gikk nedover i gangene merket vi at det kom et svakt rødt lys fra noen metallårer i veggene, som om det glødet. Brått spratt det en gnom ut foran oss og veivet litt med armene, og så sto vi plutselig i en koselig liten landsby. Ingen virket overrasket av at vi dukket opp der. Fikk høre at stedet het Saltvale, som jeg aldri har hørt om, og de kjente bare Eranuin fra legender. Var noen som sa at hele greia var en illusjon men det virket ganske ekte.

Det kom en liten jente og spurte om vi hadde sett dokka hennes. Siden vi ikke hadde noe bedre å finne på hjalp vi henne med å lete, inne på en landhandel som var stappet full av identiske dokker som plutselig ble til vanlige landhandelting da vi fant dokka hennes som var helt lik de andre men som tydeligvis ikke var det likevel ettersom hun kjente den igjen og da hun fikk den forsvant alle de andre og soppen bak disken latet som ingenting og jeg hater illusjonister.

Da vi kom ut sto det en fyr med en vogn full av tung stein, som hadde en brukket hjulaksel. Var tydeligvis meningen at vi skulle hjelpe ham eller noe. Ingen av oss som var sterke nok til å løfte den tunge vogna mens han fikset den, så vi endte opp med å laste av all steinen, løfte vogna mens han fikset den, og så laste steinen tilbake. Da ble naturligvis vogna om til en høystakk. Hater gnomer, og.

Vi gikk inn på landsbyens taverna for å snakke med en magiker som sikkert også hadde en teit ting han trengte hjelp med, da en av de nye rekruttene, Taletellerannet, plutselig fikk en meget god idé. Han brukte noe magi så lufta der inne ble fylt med en slags glitrende støv, og fikk tydeligvis øye på gnomen i det. Han skjøt og traff, og da kunne vi andre også se ham fra pila som hang i løse lufta. Vi gikk til angrep, og ettersom han ble skadet forandret illusjonen seg, før den til sist forsvant da han døde, og vi var tilbake i gruvene. Etter en rask underbukseskift (haaater illusjonister) gikk vi videre nedover/innover.

Ettersom vi gikk nedover tenkte jeg at det rare lysende metallet i veggene så litt kjent ut, men klarte ikke komme på hvor jeg hadde sett/hørt om det. Vi kom til slutt til en stor naturlig grotte full av fiender. I midten sto det et stort telt. Vi fant ut at vi skulle prøve å lokke fiendene inn i den trangere tunnelen for å unngå å bli omringet. Det fungerte ganske bra, selv om en fiendtlig magiker plutselig teleporterte seg selv og det som tydeligvis var den blå slaaden inn bak oss. Heldigvis klarte vi å drepe dem begge før de fikk gjort nevneverdig skade.

Vi så først ut til å ha situasjonen under kontroll, men så kom det en rød slaad og brølte fælt, som satte tre i gruppa helt ut av spill i en kort periode. Dette var dessverre nok til at fiendene klarte å drepe to i gruppa; Sareth og en av de nye rekruttene. Til alt hell klarte vi til slutt å felle alle fiendene, bortsett fra et menneske som stakk av og en salamander som overga seg. Alven sørget (litt i overkant) for at den var bevisstløs, og vi tok den med oss.

Inne i teltet fant vi store mengder gift, og en av fiendene hadde en stor sum penger som sannsynligvis skulle brukes til å kjøpe giften, som kunne ha gjort stor skade i Eranuin. Da vi kom opp ble jeg forfremmet til løytnant, alven til sersjant, og Tal til korporal.