Massemord og brennende firfisler.

De to hærene utenfor byen hadde i all hovedsak trukket seg tilbake, og det var derfor erklært en slags festival for å feire. Dette betydde selvsagt doble vakter for oss. Vi var på sykestua for litt behandling etter å ha ryddet opp i et barslagsmål da en blødende mann med opprevne klær ramlet inn døra. Han fortalte at en fest hadde blitt angrepet av et vesen som etter beskrivelsen var en rød slaad lik den vi drepte tidligere. Vi fikk i oppdrag å se på saken, og fikk også fire potions som kunne brukes i tilfelle flere folk ble infisert med slaad-egg.

Vi kom fram til bygningen, et 1-etasjes varehus. Det luktet svovel, og utenfor fant vi et slangelignende spor, som ikke stammet fra noen slaad. Da vi gikk inn ble vi angrepet av en salgs brennende firfisle. Inne i bygget fant vi en hel masse lik, noe som gjorde dette til det største massemordet av sivile i byens historie. I kjelleren var det spor etter flere firfisler, og også spor etter et par støvler og en slaad. Alle ledet innover i en gang.

Vi gikk et stykke innover i gangen, da en firfisle plutselig angrep oss fra en sidedør. Ravi hoppet av en eller merkelig grunn forbi den, og ble raskt omringet av flere firfisler. Han prøvde å løpe andre veien, men tiltrakk seg da oppmerksomheten til en slaad og en kriger i mørk rustning. Etter en stund klarte vi å drepe alle firfislene, men jeg fikk noen kraftige slag fra krigeren og mistet bevisstheten.

Da jeg våknet fant jeg ut at Ravi hadde klart å drepe slaaden og at alven hadde stukket av (sjokk) med den mørke krigeren i hælene. Vi fikk alle i gruppa på beina igjen, men så kom krigeren tilbake, slepende på den bevisstløse alven. Han foreslo en avtale; at vi forlot bygget og kom tilbake en halvtime senere, så skulle vi få igjen alven. Ingen av oss var i form til å sloss, så vi godtok forslaget, etter sterke protester fra Ravi. Da vi kom tilbake en halvtime senere med en flokk soldater var krigeren og liket til slaaden borte, men alven var der i live. I et annet rom videre inn i gangen fant vi en hule, som nok en gang ledet inn i saltgruvene utenfor byen.

Vi ble senere innkalt til et møte med Rosswan, og han utnevnte oss som en spesialgruppe. Vårt oppdrag nå og fremover er å utforske saltgruvene nøye, og finne ut alt vi kan om det som tydeligvis blir en større og større trussel mot byens sikkerhet. Vi vil ikke lenger få utbetalt vanlig lønn, men får beholde alt vi finner i undersøkelsene våre, og kan også komme med egne ønsker (innenfor rimelighetens grenser) om belønning når vi gjør viktige fremskritt.