Gjennoppståelse, slaads og død.

Det har vært en del forsvinninger i de siste 2 ukene. De eneste sporene man har funnet er restene (blod og fotspor) etter en

kamp utenfor brakkene, hvor en soldat forsvant. Det var ikke spor etter magi ved åsstedet. Vi er på patrulje da vi passerer kirkegården og det oppdages at et shrine/krypt har blitt brutt opp. Det viser seg å være en krypt dedikert til Kol. Kryptens eier er/var John, en annerkjent adventurer som levde for 320 år siden. Noen går til Kol-templet for å varsle prestene og for å få en oversikt over inventar. Utenfor finner man spor som leder inn i krypten, men ikke ut igjen. Man finner også en rød rose utenfor (må merkes at det nå er vinter. Rosen har en svak divination aura. Rosen er også et av Orlan's symboler). Vi får med oss en Kol-acolyte og går inn. Vell inne finner vi brukt røkelse i stativer rundt sarkofagen. Sarkofagen åpnes og man finner et magisk sverd samt en person. Det er en sterk lingering aura her. Fotsporene passer ikke med personen. Man bærer personen til Kol-templet og informerer prestene om våre funn. Vi drar så til den lokale allviteren (the sage) for info på kryptens eier. John døde for ca 320 år siden, han var leder for et kjent party som gjorde mang en heltedåd i dette området. De møtte blant annet pesten, noe som gir asosiasjoner til gamlebyen. Partyet ble kalt de "Rire Rosene", mye pga partyets bard som var en stor Orlan-tilhenger (må også nevnes aat Orlan er kjent for å være en særdeles aktiv gud på det materielle planet). Partyet inneholdt også en dvergeprest (Skegg), en hafling rogue. Vi drar så for å avlegge raport. Martin forfremmes her til sersjant og gis i ansvar å få nøstet opp i dette. Vi drar så tilbake til templet og snakker med prestene der. John har våknet, men skjermes av prestene, noe som vi finner litt merkelig. Han vet vistnok ikke hvem som vekket ham til live igjen, men det er vistnok John. Prestene bekrefter at det har blitt brukt kraftig magi og tenker da i rettning wish/miracle/true resurection. Man sjekker så videre i krypten etter flere hint. Acolyten påpeker at røkelse ikke er vanlig i Kol-ritualer og når vi gransker den nærmere utløses en hemmelig dør. Vi følger den hemelige gangen og kommer til et rom hvor vi raskt blir angrepet av noe vi senere får viter var en rød slaad. Sladen var formidabel, men blir på nippen nedkjempet. Den har gravd seg vei inn i rommet fra saltgruvene. Vi finner tre sett med spor her: slaad'ens, personen som brøte seg inn i krypten og et tredje sett som er ukjent. Ved å følge sporene fra krypten kommer vi ut fra saltgruvene et stykke utenfor byen. Vi splitter opp i to grupper og drar tilbake til byen hver vår vei. Noen gjennom krypten andre på overflaten. De som tok den underjordiske gangen ble i løpet av turen angrepet ea udøde. Vi viler og skaffer forsyninger før vi sjekker ut teorien om at det kan være dvergepresten fra Johns party som er ansvarlig for Johns oppvåkning. Vi drar til byen hvor dvergen angivelig skulle ha blitt gravlagt. I og med at han er dverg er det ikke umulig at han enda er i live, dog usansynlig. Når vi kommer fram til den lille byen spør vi oss fram til "Den Gamle Damen" som forteller oss at byen faktisk ble grunlagt av dvergen og at gården hans nå er byens møtehus. Da han følte sin tid var inne delte han opp alle sine eiendeler og fordelte dem blant tjenere og venner og dro sin vei. Det er dog en krypt like utenfor byen med hans navn. Vi snakker så med smeden i byen som forteller at et gammelt eiketre ved krypten har veltet på mystisk vis. Vi drar så til krypten og finner en tunell under det veltede treet. Låsen på krypten har også blitt dirket opp. Vi deler oss igjen og noen tar tunellen, i mens noen tar krypten. Etter å ha gått ned i krypten kommer vi til et rom som ser mer ut som en leilighet enn en krypt. Det er tydelige spor etter en slosskamp her og vi finner en død, gammel dverg. Han har vært død en stund. Over peisen finner vi en jadepanter (!). Tunellen fører inn hit og minner en del om gangen slaaden lagde. Tar med oss liket og går ut. Utenfor finner vi nå en rød rose (!). på vei tilbake til byen blir jeg og monken plutselig syke etter en natts søvn. Vi er begge kraftig fysisk og sykisk redusert og ries straks til nærmeste helbreder, noe som vil si Serike-templet. Der blir vi undersøkt av selveste høyesteprestinnen. Slaaden har vist lagt eg i oss, som nå er nære ved å klekkes. Monken blir helbredet, men damen tar seg tid til en prat med meg første, i enerom... Hun virker ikke veldig fornøyd med vårt første møte og stiller betingelser til helbredelsen som jeg ikke ser noen annen mulighet for enn å godta. Jeg blir så helbredet og vi trasker tilbake til brakkene. Jeg tar meg tid til å lese meg opp på en del emner for å ungå å stille uforberet til kamps igjen.