Byvakta på ball

De som var med:

• Alexander: Livet, Universet og Allting
• Alex: Virretell, en magiker som virker ganske kompetent (uten at det er så lett å si hvorfor)
• Victor: Kreig, en ung munk med kort hår og store muskler
• Torstein: Raklynn, en dverg som er dørsnekker og låsesmed (og eneste dame i selskapet)
• Even: Tal, en snørrhoven alv som er prest. Og utlending.
• Tore: Kålein, en ikke fullt så snørrhoven alv som er bueskytter
• Kristoffer: Ravi, en magiker med har høyt utviklet selvoppholdelsesdrift
• Hilde: Farann, en halvork som er glad i å dikte. Og flink til å slåss.

Når det er fest så er det best at byvakta er på vakt for da blir det ikke slakt.

I en stor fin sal av stein går fintfolk rundt på sine bein. Det er pynta med statuer av salt for i Eranuin er salt alt.

Noen begynner å slåss, men det bryr ikke oss for Virretell og jeg skal passe på en ambassadør så ingen kverker'n så han dør.

Men Kreig er ganske helt og redder fyren som er felt. Raklynn skal slå han som er slem, men bommer og treffer sin venn.

Tal gjør den ene fysakken frisk og da slår han etter den andre fisefine fisk og Raklynn får og gir litt deng og jeg plukker opp en blodsleip adelsdreng.

Og så hiver vi dem ut. Og så er slåssinga slutt. Imens får Kålein masse kjeft av en sersjant, for Kålein synes ikke vakthold er relevant.

En fyr detter ned og er dau, men han som skar av hans hau sprinter avgårde i trav og klarer å stikke av.

Men sersjanten sier vi skal følge etter så vi løper ned en gang med feller så vi skvetter. Raklynn blir nesten drept av noen som er slem og så dreper vi dem.

Og så finner vi et brev som en av skurkene skrev der det står at "etter ballet skal det skje" og vi klør oss i huet over det.

Ravi sier at den siste døra er fin og jeg får en pil i armen min. Vi finner et rom med en magisk portal. Og så går vi hjem til byvaktas sovesal.