Hvorfor har gangene blodårer?

Vi dro for å snakke med byens vismann. Han fortalte at et eller annet rituale hadde lykkes, og at han hadde funnet ut hvordan vi skulle komme oss frem til en eller annen det visst var viktig at vi kom oss frem til. Han hadde brukt magi til å se inn til dette stedet, men kunne bare se så langt som til en stor dør. Et problem var at noen (sikkert personen vi skulle finne) hadde oppdaget hva han holdt på med, og sikkert var forberedt. Det andre problemet var at kjøpmennene hadde kontroll på området, og at vi måtte komme oss forbi dem på et. Etter mange gode forslag gikk Thalion bare og skaffet tillatelse fra dem. Booring... Vi fikk dog vite at de hadde sendt inn flere speidere som ikke hadde rapportert tilbake.

Vi dro ut til det som var en slags utgravning og gikk ned i noen ganger der. Vi kom til slutt frem til et lite rom med en magisk portal. Viretel sendte gjennom kjæledyret sitt, men da det ikke kom tilbake gikk vi alle inn. Vi kom da inn til en diger sal, der vi ble angrepet av en gigantisk jordball (den sa noe om at vi ikke fikk forstyrre . Sikkert en slags butler), som tydeligvis hadde rullet opp en masse mennesker, både krigere, bueskyttere, magikere og prester. Den var ekkel, og skjøt en pil i meg, men vi klarte til slutt å redusere den til en jordhaug (som vi fant masse skrapmetall i).

I andre enden av salen fant vi en diger dør, med navnet til slemmingen skrevet på. Den hadde en slags felle så alle som tok på den ble truffet av negativ energi, og noe som stå ut som et stort, merkelig nøkkelhull. Vi prøvde å undertrykke magien i den mens Tarog dyttet den opp. Det gikk, men etter at han og Viretel gikk gjennom gikk døra igjen med et smell. Jeg prøvde å teleportere meg og Thalion gjennom, men vi ble stanset av døra. Boo! Dvergen fikk dratt døra opp fra andre siden, men da ble vi brått truffet av et digert vindkast, og døra gikk igjen før vi kom gjennom. På tredje forsøk kom vi endelig gjennom, men døra smalt igjen bak oss. Da jeg kommenterte bittelitt at vi nå var fanget, hørte vi en stemme som sa "not for long...". Dusten holdt øye med oss, også!

Gangen vi var i var skikkelig rar. Virket som om veggene hadde blodårer, og stedet var opplyst av noen lysende, glovarme steiner. Da vi gikk innover kom vi til et kryss med en masse ganger. Vi gikk ned en og kom til et helt likt kryss. Og igjen til et helt likt kryss igjen. Jeg la igjen en stein der, og da vi gikk ned en ny gang kom vi tilbake til et nytt kryss, som også hadde en stein liggende der jeg la den. Vi vandret en stund frem og tilbake slik, men da vi plutselig fikk masse stein i hodet gadd jeg ikke mer, og jeg og Thalion satte oss ned i krysset og spilte kort mens de andre vaset frem og tilbake, før de etter en liten stund ikke lenger kom tilbake. Etter en stund gikk vi lei av å vente, og gikk inn i samme gang som dem. Etter å ha fått stein i hodet igjen, kom vi til en vegg. Sto noe på veggen om at rett frem ikke var riktig. Nei, det var jo en vegg der! Fant etterhvert ut at selv om alt rundt oss var magisk, var det en flekk på gulvet som skilte seg ut, da det var en illusjon. Gikk dit, og Thalion falt gjennom gulvet. Men jeg kom meg ikke gjennom, hverken med dispel magic eller ved å hoppe opp og ned, så jeg satte meg ned og furtet litt, før jeg etter en stund brått falt gjennom. Heldigvis landet jeg mykt (på Thalion).

Vi fant igjen Tarog, og han fortalte at Viretel hadde gått inn i et rom fullt av blinkende magiske felter og forsvunnet. Inne i rommet så det ut som det sto en diger gullkrone på et lite alter, og på gulvet var det en masse små magiske felter som på tilfeldig vis blinket av og på. Vi sto og lurte litt på hva vi skulle gjøre, da Viretel dukket opp igjen. Men da ble visst den dårlige taperen som eide stedet sinna, for plutselig begynte feltene å blinke mye raskere, og fokusert mye mer rundt utgangen og der Viretel sto. Han kom seg likevel levende gjennom, men da ble vi plutselig teleportert ut til utsiden av den store døra. Viretel fikk visst med seg krona, så det var ikke helt bortkastet. Vi dro tilbake for å rapportere, men da vi skulle snakke med vismannen gikk jeg og Thalion lei, og gikk for å ta oss en øl.